Romjulsdrøm



Den siste ble også den mest hektiske kulturuka i Narvik i året som gikk. Det begynte med dansegalla 2. juledag, og kuliminerte med den tradisjonsrike Romjulsjazzen lille nyttårsaften. Dommen? Suksess!

Romjulsjazzen er blitt happeningen der "alle" møtes. I år hadde Jazzklubben skjønt det, og utvidet tilbudet til å gjelde store deler av Grand Hotell. Det var smart, for det kom drøyt 500 - 480 av dem med billett.
Var det til å undres at jazzklubbentusiast og arrangements-pådriver Anders Øgsnes etterhvert gikk rundt med byens bredeste glis. De som betalte for å høre god musikk sist onsdag, bidrar nemlig til at jazzklubben får råd til å hente nye artister til byen i året som kommer. Spennende musikere, som tross det ikke trekker fullt hus på Kroa en gang.

Men glem dem i denne omgang, for nå er det fjorårets Romsjulsjazz det er snakk om. Og den går garantert over i historien som den mest vellykkede hittil; og ikke bare økonomisk. Opplegget med å gjøre Grand om til et musikkhus for kvelden, med musikere på to - tidvis tre - scener samtidig, var en suksess. De som hadde lyst til å høre en dæsj av hvert, hadde rik anledning til det og kunne vandre mellom to etasjer. De som likte den rolige musikken best kunne sitte på Kroa - og de som bare var ute for å treffe kjenninger og ta en drink kunne det - i Lillebaren. Helt topp.
Musikken? Egentlig helt underordnet på en kveld som denne. Med handa på hjertet; det er stort sett bare musikerne selv og en skarve journalist på jobb som setter seg ned og lytter på en slik seanse. De andre kom for å lytte litt, prate litt mer, drikke enda litt mer, og kose seg aller mest.
Likevel...
Det musikalske spennet er stort fra Narvik Tradband til Tangle Edge. Romjulsjazzen er da heller ikke noe tradisjonelt jazzarrangement, selv om det inneholder både standard-, moderne- og impresjonistisk jazz + blues, rhytm and blues og rock.
Men med tanke på jazzbyen Narvik, så gledet det meg stort å se at den lokale etterveksten etter Thorgeir Stubø, Karstein Hanssen, Viggo Hansen, Ronny Persson og Per-Henrik Mørk endelig ser ut til å skyte fart. De to sistnevnte herrer deltok forøvrig sammen med den nevnte etterveksten i flere sammenhenger under Romjulsjazzen, og lyste fremdeles like mye av spilleglede som da jeg hørte dem første gang for rundt 20 år siden.
Vel blåst, heter det. Neste å lover herr Øgsnes & co. at det blir Storband-Ballroom på  arrangementet. Da står nemlig den nye bankettsalen til Grand Hotell ferdig (forhåpentligvis). Vi gleder oss.

Av JAN ERIK TEIGEN (tekst og foto)

Bilder tatt under arrangementet:

UTTRYKKET:
Hans Magnus Seines i gruppa Lost'n Found får representere det lokale engasjementet.

KLASSIKERNE:
Marit Lamvik Sollie satte for en gangs skyld seg selv i front, og tolket standardlåter nydelig.

IMPROVISASJONEN:
Ronald Nygård i Tangle Edge.

ETTERVEKST:
Gitaristen Børge Soleng.

ALL-ROUNDEREN:
Saxofonist Jan Erik Steen, en beskjeden "storhet". Har en finger med i det meste av rytmisk musikk i Narvik etterhvert.

MiN og...:
Hans Urban Andersson og Øivind Nussle gjorde fortjent lykke med sitt "buskspill".

ETTERVEKST-to:
Trompetist Morten Brochs.

GLISET:
Anders Øgsnes og Narvik Jazzklubb fortjener hver ei krone de tjente. Gliset er vel fortjent.


Se også vår emminente plakat.



tilbake