Narvikjazzen - et glemt kapittel i Norsk Jazzhistorie?

av Magne-J-Schille

 

Åsmund Andersson var den første formannen i Narvik Jazzklubb. Jeg hadde gleden av å spille sammen med ham i mange år i Narvik Traditional Jazzband. Han holdt det gående i bandet til han var langt over 70 år, og hans mange historier og anekdoter fra jazzens barndom i Narvik er noe av det jeg kommer til huske best fra den tiden. Vi kunne sitte i timevis å prate om "gammeldagan". Han var en god forteller og hadde en god hukommelse, så det var ikke vanskelig for meg å leve meg inn historiene og stemningene som han skildret. Mye av det han skildret hadde han blitt fortalt av eldre musikere som han møtte i sin ungdom.

Da byen Narvik -eller Viktoriahavn som den het til å begynne med - "dukket opp" i bunnen av Ofotfjorden like etter århundreskiftet, skapte det ikke så få kulturkollisjoner i forhold til den etablerte kystkulturen i Nord Norge. Byen ble jo etablert som utskipningshavn for den svenske jernmalmen, og det var alle malmskipene som begynte å anløpe byen, som bragte inn de mange fremmede kulturelementene. Svensk og engelsk inspirasjon fikk vi allerede i anleggstiden, mens malmskipene bragte impulser fra den øvrige verden. Sjøfolkene oppholdt seg i byen i dagevis ved hvert anløp, og det kunne ligge et tyvetalls malmskip inne til enhver tid. Narvik ble virkelig en internasjonal smeltedigel, og en svært så fremmed fugl i det Nord Norske kulturlandskapet.

Det var ikke bare positive elementer vi fikk stifte bekjentskap med. Spritsmugling, prostitusjon og slagsmål sto på dagsordenen. Men sjøfolkene bragte også med seg grammofonplater, og etterhvert kom både restaurantkulturen, danseorkestrene og jazzmusikken. Byen fikk en musikkblomstring som følge av alle restaurantene som dukket opp - de fleste med faste orkestre. Knut Smistad- en utflyttet Narvikgutt- skriver i en av sine mange bøker om Narvik:..."det var den gangen Tromsøværingan kom i busslaster til Narvik for å gå på restaurant" Og slik var det faktisk. Narvik representerte den gang noe helt annerledes enn det man var vant til i andre nord norske byer. Restauranter med egne orkestre var ikke vanlig kost på den tiden. Motsetningsforholdene uteble da heller ikke - og byen fikk fort et stempel som "snobbeby", og Narvikfolk ble oppfattet som arrogante. Et stempel som nok fortsatt henger med oss enkelte plasser.

Det begynte allerede på tyve- og tredvetallet. Jazzmusikken var i sin ungdom.( Den første jazzplaten ble innspilt i 1919!) Narvikmusikerne lånte og kjøpte plater hos sjøfolk og lærte seg på denne måten å like den nye musikken - de begynte å spille den på restaurantene. Behovet for inspirasjon ble etter hvert større enn det tilgangen på nye plater kunne tilfredsstille, og det ble mer og mer vanlig å lytte på utenlandske radiostasjoner. Disse spilte den populære jazz- og dansemusikken og narvikmusikerne lå med øret inn i høytalerne og skrev noter.

Dette bidro selvfølgelig til å høyne nivået på bandene etterhvert, fordi det ble rift om de beste spillejobbene.

Det er ganske interessant å se på dette i et historisk perspektiv. Den offisielle norske jazzhistorien beskriver Amerikabåtene som den viktigst inspirasjonskilden for utviklingen av norsk jazz. Vi ser jo en klar parallell mellom malmskipene i Narvik, og Amerikabåtene i Oslo.

Boken "Jazz i Norge" som kom ut på Gyldendals forlag i 1975 viser til at de eldste jazzplatene som er registrert i Norge er fra 20-årene og ble innspilt i Oslo. Man kan jo bare spekulere på om det ikke også ble spilt Jazz i Narvik på dette tidspunktet. Men utstyr for plateinnspilling hadde de definitivt ikke!.

Det er ikke lenge siden jazzen hadde et dårlig rykte, og ble kalt primitiv og vulgær. For dagens publikum er jazzen et selvfølgelig innslag i det musikalske liv. Mye av jazzens historie i Norge er udokumentert. Vi vet det ble spilt jazz i Narvik på tyvetallet. Narvikjazzen er utvilsomt en interessant del av den norske Jazzens historie, men den er ikke nevnt noen plasser med ett ord. De første generasjoner jazzmusikere fra Narvik er for lengst borte. Skal vi ikke miste en viktig del av vår kulturhistorie bør kanskje noen starte med å registrer det som fortsatt er tilgjengelig av materiell og kunnskaper.

 

 

 

Har du synspunkter på artikkelen

Ta kontakt maschill@online.no