Sjelden har det berømte eplet falt nærmere stammen enn i tilfellet Morten Brochs (27). Han arvet både yrkesvalg og interessen for jazz fra pappa Viggo.
Av JAN ERIK TEIGEN
(Foto: Jan Seines)
– Jeg bodde noen år på Kongsberg fordi farsan jobba på Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Det var der nede jeg begynte å spille også; ikke trompet, men althorn.
Det var for mange som ville spille trompet, og jeg tapte trekningen. Trompet fikk jeg ikke spille før jeg begynte i Narvik Skolekorps da vi flyttet hjem til Narvik i 1982. «Jeg var vel en slags læregutt i Narvik Storband»
Som så mange andre musikere du får møte i denne serien, så vokste også Morten Brochs opp til tonene av jazz. Ikke bare fra platespilleren heller, for pappa
Viggo spilte - og spiller fortsatt - saksofon. Det var med andre ord ikke så veldig overraskende at Morten arvet interessen for musikk. Da er det kanskje mer tilfeldig at han på sett og vis også «arvet» arbeidsplassen. I dag jobber Morten Brochs som testingeniør på Natech. De som kan sin byhistorie ser
linjene tilbake til KV - via Norsk Forsvarsteknologi. Bare for å avslutte den biten av historien.
– Jeg hadde jo hørt mye jazz, men aldri vært så interessert i den musikkstilen før jeg begynte å spille selv. At det skjedde må nok farsan få æren for. Han var med og startet Narvik Storband i 1984, og dro meg med på en del øvelser. Jeg ble en slags læregutt i bandet, og etterhvert fikk jeg også være med å spille litt selv. Fra da av var det gjort, jeg var hektet på storband.
Etterhvert ble han også hektet på Anne Grethe Solvik, som han traff i storbandet og nå er gift med.
I dag betegner Morten Brochs seg som en slags «jazz-emisær». En som forsøker å lure i folk litt jazz, uansett hvor kommersiell låten han spiller er i utgangspunktet.
«Nordnorsk Ungdomsstorband har betydd mest»
Morten Brochs har forlengst etablert seg som en meget habil musiker. Og det er ikke bare jazz, funk og rock han blåser med «hornet» sitt. Siden 1987 har han vært en av grunnsteinene i Bolagsmusikken. Det vil han fortsette å være.
– Det å spille korpsmusikk er å bli holdt i ørene, og det er viktig for en som spiller rytmisk musikk med mange improvisasjoner. Det er faktisk mye vanskeligere å spille rent i et korps enn i et band - sier Morten. Korps ja. Kanskje det hadde blitt med korpsmusikk og en dæsj storband dersom det ikke hadde vært for jazzmusikeren Henning Gravrok og prosjektet Nordnorsk Ungdomsstorband.
– Ungdomsstorbandet var noe noe Nordnorsk Jazzforum satte i gang, og jeg var så heldig å få være med fra 1992-96. Storbandet var preget av høyt tempo og
gode musikere. Jeg lærte veldig mye. Det er nok disse årene som har betydd aller mest for min musikalske utvikling, sier Morten Brochs.
«Miljøet i Narvik er både allsidig og sunt»
– Du har «medlemsskap» i Bolagsmusikken, Home At Last, Narvik Storband, det som måtte finnes av større rytmiske musikkprosjekt - og i tillegg med eget
håndplukket «Morten Brochs Prosjekt». Kort sagt én av få som styrer med mye. Kan man ane litt musikkpoliti/musikkmafia - eller annen fandenskap av engasjementet ditt?
– Nei, aldeles ikke. Jeg skjønner hvor du vil, men det eksisterer ikke noe klasseskille blant oss musikere i Narvik. Musikkmiljøet her i byen er både allsidig og sunt. De som vil får slippe til.
– Drømmer du om én gang å kunne leve av musikken?
– Nei, det gjør jeg ikke. Musikk er en flott hobby, men jeg har ikke drivkkraft nok i meg til å forsøke å gjøre noen mer ut av det. Jeg føler meg heldig som bor i en by hvor det skjer så mye på musikkfronten. Anne Grethe og jeg deler de samme interessene; også hun spiller trompet. Vi har nok utfordring i å finne ut hvordan vi skal legge det opp praktisk slik at vi begge får spilt - om ikke jeg skulle gå å drømme om å bli proff - sier Morten Brochs. Akkurat det siste er kanskje sønnene Mats (snart 4) og Bendik (1) mest glad for.