Lille-Bjørn

(rett og slett)

KULTURBÆRER: Bjørn Harald Lillebjørn Larsen (31) - behersker det meste innenmusikk.
Nå komponerer han ballettmusikk på data. 
 

tekst og foto : JAN ERIK TEIGEN
Bjørn Harald Lillebjørn Larsen
Det begynner å bli noen år - og kilo - siden Bjørn Harald Larsen fikk klengenavnet Lillebjørn.
I dag fungerer det som artistnavn, men musikalsk er han slett  ingen smågutt.
– Vi var to Bjørn Larsen i gata der jeg vokste opp. Og siden han andre var dobbelt så stor som meg... sier den minste Bjørn.

«Vi havna på Norsktoppen med en låt av han Sigurd...»
«Alle» i Narvik vet hvem Lillebjørn er. Det er han som spiller keyboard - i de fleste musikalske sammenhenger i byen - virker det nesten som. Det er nok å nevne duo med Klasken, trio med Klasken og Kristin Lian, stunt med Karl-Gustav Gjertsen, gruppa Home At Last og mange større oppsetninger de siste årene. De som har evnen til å flytte tankene 15 år tilbake, vil også huske Narvik-gruppa «Rebus», med sjetteplass på Norsktoppen i 1984 og en ganske så ung mann på keyboard. – Det var han Sigurd Mathiassen som både hadde skrevet og som sang låten «Du der», som vi havnet på Norsktoppen med, sier Bjørn Harald.

«Jeg maste så mye på Elna Stokland, at hun til slutt måtte ta meg som elev»
Det å spille hadde han likevel begynt med flere år før «Rebus». Den første klunkinga på piano foretok Bjørn Harald allerede i 3-4 årsalderen. Da var det tanta sitt piano det gikk ut over. Og kanskje det var da mor Larsen oppdaget at gutten hadde et visst musikalsk talent.  Han hadde jo tross alt en viss arv å ta vare på, med trommeonkel Trond som den folk husker best.
– Hvem vet. Mamma ga meg i hvertfall et lite orgel i gave da jeg begynte i 1.klassen. Jeg vet ikke om det var for å gardere seg litt for det med talentet, men det fulgte headset med - slik at jeg kunne spille uten at hun hørte det forteller Lillebjørn.
Han er for en stor del sjøllært - eller autodidakt som det heter på fint. Men grunnlaget for det han kan ble likevel lagt hos pianolærer Elna Stokland.
– Da jeg var 11-12 år sprang jeg så mye inn og ut av dørene hos henne, at hun til slutt måtte ta meg inn som elev. Om ikke annet så for å få fred. Det ble lærerike år, forteller pianisten.

«Musikken blir aldri noe annet enn hobby for meg...»
At unge musikere har vært innom ett eller flere band på sin vei til der de er i dag, hører mer til regelen enn unntaket. Så også med Lillebjørn. Det ble band som øvde i stua hjemme hos Tønnes Ingebrigtsen fra 6. klassen. Mer band og en første smak på jazz det første året på ungdomsskola - før det sa fullstendig stopp.
At denne stoppen ikke ble langvarig, er det nok flere enn Lillebjørn selv som er glad for i dag. For i årene som er gått etter den gang har han utviklet seg til å bli en meget habil pianist, som behersker mangfoldet innen musikk.
Det er også derfor han er blitt bedt om å komponere musikken til den store ballettforestillingen «2.000 trinn». Dette er en forestilling som skal produseres av Narvik kommunes balletsskole i forbindelse med årtusenskiftet.
– Det var artig å bli bedt om å komponere musikken. Jeg har jo skrevet en del tidligere, men det er stort sett mindre greier. Nå dreier det seg tross alt om tre akter av 15 minutter. Det blir en utfordring å skrive musikk som både skal illustrere forskjellige elementer, dyr og mennesker. Som også skal være rytmisk og dansbar - og som ikke skal være kjedelig. Men jeg gleder meg, sier Bjørn Harald Lillebjørn Larsen - alt etter som. Innimellom får han kanskje tid til å  planlegge sin første plateutgivelse.
Fyren har nemlig fått 10.000 kroner i støte fra Nordnorsk Kulturråd for å
spille inn egne låter og evergreens.