Jørn Øien

Narvikpianisten Jørn Øien er i dag utvilsomt et av de mest spennende navn blant norske jazzpianister. Han er i dag bosatt i Oslo hvor han arbeider som freelancemusiker, men er stadig innom i hjembyen og deltar i ulike jazzsammenhenger, bl.a. med Børge Soleng Sekstett.

Jørn Øien tok pianotimer allerede fra han var svært ung, og begynte tidlig å interessere seg for jazz. Han spilte i en rekke ulike lokale besetninger, og var bl.a. en av hjørnestenene i Narvik Storband før han forlot Narvik i 1987 og satte kursen for Tromsø. Der tilbrakte han fire år på musikkonservatoriet hvor han tok utdanning innen klassisk musikk. Det var imidlertid aldri tvil om at det var jazzen som sto i fokus, og parallelt med utdanningen spilte han i flere ulike jazzorienterte konstellasjoner. Mest aktivt var kanskje bandet Stett som også inkluderte saksofonist Asbjørn Johannesen, gitarist Øystein Norvoll, bassist Konrad Kaspersen og trommeslager Trond Sverre Hansen, sistnevnte for øvrig også fra Narvik. I denne perioden var han også en mye brukt freelancemusiker, bl.a. i en rekke NRK-produksjoner, og han var også engasjert av VU i Narvik til å sette sammen et prosjektband, Jørn Øien Sekstett der han tok med seg Kjersti Stubø-sang, Asbjørn Johanessen-sax, Børge Soleng-gitar, Kåre Garnes-bass og Trond Sverre Hansen-trommer. Han har også senere i VU-regi, bl.a. sammen med Frode Alnæs.

Etter endt konservatorieutdanning, ble Jørn Øien ansatt som landsdelsmusiker i Nord-Norge, og utgjorde sammen med trombonisten Øystein Blix, Konrad Kaspersen og Trond Sverre Hansen, bandet "Jazz I Nord". Dette bandet turnerte hyppig med ulike gjestesolister, og Odd Riisnæs, Henning Gravrok, Marit Sandvik og Guttorm Guttormsen er bare noen få eksempler på samarbeidspartnere i denne perioden. Denne kvartetten ga også ut en CD sammen med Marit Sandvik, "Song, fall soft".

Samtidig deltok Jørn Øien i en rekke andre prosjekter, hvorav bandet Ofotr kanskje har vært det mest varige. Denne trioen ledet av Ernst Wiggo Sandbakk, inkluderte i tillegg til Jørn, også Kjersti Stubø. Bandet tar utgansgpunkt i gamle folketoner fra Ofotenregionen, og fremfører disse i nye og spennende arrangementer hvor vokal, perkusjon og synthesizer står i sentrum. På deres første CD var deltok også Tore Brunborg (tenorsax), Børge Petersen Øverleir (gitar), Odd Bjørken (fiolin) og Yngve Moe (bass), og resultatet var en svært smakfull og vellykket modernisering av denne musikken. En ny CD med dette bandet er for øvrig i emning.

Eksempler på andre band i denne perioden var for øvrig "Tutu" med bl.a. gitarist Børge Petersen Øverleir, og en jazzrockkvartett som også inkluderte Tor Yttredal på saksofoner, Mattis Kleppen på bass og Trond Sverre Hansen på trommer. Corny Horns bør også nevnes som et aktivt band over en lengre periode.
 
 

I 1996 flyttet Jørn Øien til Oslo, hvor han i ferd med å etablere seg som en av de mest interessante jazzpianister i Norge i dag. Han spiller i en rekke konstellasjoner, og har bl.a. en egen, meget spennende trio med bassisten Kåre Garnes og trommeslager Pål Nilsen-Love. Han spiller også med gitaristen Staffan William-Olsson og gjør en glimrende innsats på sistnevntes CD "Smile". I 1998 var han også med på plateutgivelsen "Alf Kjellman Project" med komposisjoner av Alf Kjellman. I 1998 skrev han også et bestillingsverk til Festspillene i Nord Norge, og han for øvrig spilt på de fleste av landets jazzfestivaler.

Stilmessig var Jørn Øien i mange år svært fokusert på pianister som Keith Jarrett og Bill Evans, men de siste årene har han lyttet mye til amerikansk 50- og 60-tallsjazz, og i dag er bl.a. sporene av McCoy Tyner og Herbie Hancock tydelige i hans spill. Han fremhever også pianisten Joey Calderazzo som en han setter stor pris på. Jørn Øien er også en aktiv komponist, og produserer bl.a. mesteparten av materialet til trioen sin selv.

Jørn Øien er også en meget habil keyboardist innenfor andre stilarter. Han spiller blant annet i bandet til den norske popkometen Espen Lind, og kunne i den sammenheng i observeres under Nobelkonserten 1998 i Oslo Spektrum.

(Tekst: Børge Soleng )



tilbake