KULTURBÆRER: Frode Sollie (31) er distriktsmusiker, dirigent og organisator i musikklivet i Narvik.

–Jeg er én av musikk-Solliene, sier han kort og greit - når han skal plassere seg selv i byens musikkhistorie. Mer presist kan det kanskje ikke sies, med bestefar, pappa, onkel og bror i samme aktive musikkfamilien. Spør folk som har levd ei stund i Narvik - det har bestandig vært en Sollie sentralt i byens musikkliv. «Egentlig var det tilfeldig at vi havnet i Narvik»
Med broder Runar allerede på plass som distriktsmusiker, så ville den musikktradisjonen ha fortsatt, selv om ikke Frode og kona Marit Lamvik Sollie tilfeldigvis hadde havnet i Narvik høsten 1993. For det må ha vært et tilfeldighetenes spill som gjorde at det akkurat den høsten ble en ledig distriktsmusikerstilling på messinsinstrument i byen.
– Ja, ei slik stilling er det årevis mellom hver gang det lyses ut. Jeg anså sjansen for å være så sjelden, at jeg avbrøt studiene i Oslo ett år før planlagt for å kunne ta denne jobben, sier Frode. Som ville bo nordpå etter først å ha studert to år ved Nordnorsk Musikkonservatorium i Tromsø og deretter tre år ved Norges Musikkhøgskole i Oslo.
Og tro nå ikke at det er synet av havna eller Folkets Hus som gjør at han synes Narvik er en trivelig by å bo i. Nei, det er nærheten til naturen, med ditto mulighet for friluftsliv, jakt og fiske. Men siden dette er et lite kulturportrett, så avsluttes bolken om friluftsmannen her. Det er nemlig musikeren, dirigenten og organisatoren Frode
Sollie som setter spor etter seg i hjembyen. «Det viktige er å jobbe i - ikke oppå det musikklivet som allerede finnes...» Som distriktsmusiker er han pålagt å dele jobben sin midt i to mellom undervisning og utøvelse som musiker. Selv setter Frode Sollie ekstra stor pris på å få jobbe ute i miljøet sammen med amatører, som han uttrykker det. Og når amatørene atpåtil er flinke - da fungerer det ekstra bra. Det nylig avsluttede prosjektet «Sinatra Ballroom» er et glimrende eksempel på dette. Selv trekker han gjerne fram prosjektet «Hair», når jeg spør hva han er mest fornøyd med å ha gjort.
– Det var så annerledes. Å sette sammen kor, orkester og solister på tvers av de vanlige musikalske grensene. Folk går ikke på tradisjonelle konserter lenger. Jeg er opptatt av å tenke nytt - gjøre ting på en annen måte - lage forestillinger med høy tante-effekt mer enn konserter. Det er så mange flinke amatører i byen, og det er artig å jobbe sammen med dem - sier Frode Sollie.
«Drømmen? Å sette opp West Side Story»
Flinke! Så nærmer vi oss kanskje den egentlige årsaken til at en del mennesker i Narvik synes Frode Sollie er en arrogant f... At han velger ut noen til å være med i prosjekter som «Sinatra» og «Hair» betyr naturlig nok at andre ikke blir valgt - og da våkner Jante-loven. – Joda, jeg har hørt at noen synes jeg er arrogant. Jeg kan være med på at jeg er streng - rettferdig streng - men arrogant? Nei. Spør de som kjenner meg. Og når det gjelder utvelgelsen - så legger jeg faktisk veldig stor vekt på pålitelighet. Det er mange flinke musikere, men ikkealle er like pålitelige. Jeg forsøker også å få fram nye nye folk - gi unge musikere sjansen. Det største problemet i så måte er på vokalsida. Det finnes så få etablerte, men det gleder meg stort å se alle de nye, unge som kommer opp gjennom Skolekoret.
– Når trives du ekstra godt som dirigent?
– Når kommunikasjonen mellom oss på scenen og de i salen er god.  Vel nok har vi ikke rett til å kreve noe av et publikum som har betalt for å høre oss, men det finnes gode og dårlige publikum - og det merkes.
– «Sinatra-prosjektet» er foreløpig avrundet, hva er ditt neste prosjektet?
– Det blir en samling «Highlights» fra kjente musikaler.Og siden vi var inne på det med rekruttering; så kommer vi til å arrangere prøvesynging for folk som vil være med. Målet er å få fram i lyset folk som hittil bare har sunget i dusjen.
– Og den store drømmen til Frode Sollie er...?
– En gang å få sette opp musikalen «West Side Story» i Narvik. Helt urealistisk selvfølgelig...men likevel.